Første dag med blogg

Da har jeg også kommet etter og skaffet meg en blogg. Vel, egentlig er dette min andre blogg. Det et første forsøket var ikke helhjertet, så jeg prøver igjen.

Her i Bergen har det begynt å regne igjen, etter det som må være den lengste tørken i løpet av mine syv år i byen. (Har ikke sjekket sikre kilder for å komme med denne påstanden, men det kjennes i alle fall sånn ut.) Kommunen kom med dystre spådommer om at det ville bli tomt for vann om 21 dager før regnet satte inn igjen. Først var det lugubre Giardiabasselusker i vannet, så en varslet, men ikke inntruffet, vannkrise. Hva blir det neste? Jeg bare lurer...

Det dumme med regnet og stigende temperatur er at skøyteisen er på vei til å forsvinne, om den ikke har gjort det allerede. Ja, skøyteis! Jeg har tørket støv av mine gamle kunstskøyter som sto hjemme i garasjen og brakt de til Bergen, oppp på Skomakerdiket og på taket av Xhibition, av alle plasser å plassere en kunstisbane. Litt USA tilstander å plassere skøytebane sammen med kjøpesenter, men jeg liker det. Kort vei å gå, gratis, og ikke så mange barn så lenge man går i barne- TV tid.

Skøytetur på Skomakerdiket innebar en litt snodig, men absolutt positiv opplevelse. Jeg har siden jeg var 19 år og satt i kassa på Rema vært vant ti lå bli kalt for "damen" når foreldre har omtalt meg til sine barn. På jobb på Louisiana skjer det så og si alltid når det er barn der. Første gang var det veldig uvant og jeg følte meg plutselig veldig mye eldre på en litt dårlig måte. Men det er nå sånn en gang slik man omtaler folk som jobber i butikk eller restaurant eller hva det måtte være til sine små når man bruker det norske språk. Det som derimot skjedde denne søndagen var at en bestefar sa til sitt barnebarn "se opp, der kommer det en stor JENTE på skøyter!" Så det er egentlig mer hva man gjør eller driver på med som avgjør om man blir oppfattet som det ene eller andre.

Så skøyting kan anbefales! Spesielt i bursdagsdepresjonstider.