Jeg hadde en gang en homofil venn jeg også

Følelsen i magen er ekkel, kald, litt uvel og trist. Jeg sitter og leser kommentarene til teksten Tiqui skrev om en homofil venn som tok livet av seg på grunn av fordommene han møtte i det kristne miljøet.

Jeg hadde en gang en homofil venn. Han lever heldig vis enda, men vi har ikke hatt kontakt på mange år. Han ble sendt hjem fra utvekslingsåret vi var på fordi han var homofil. Det var i et katolsk land, javel, men fortsatt var vi der med en organisasjon som vil gjøre verden et bedre sted gjennom å sende ungdom på utveksling. De vil lære oss å bli tolerante ovenfor andre kulturer, religioner, skikker, vaner og mennesker med et litt annerledes utseende. Likevel ble han sendt hjem. Uten noen annen grunn enn at han var homofil.

Faren min var også særdeles homofob før. Han sa en gang "de som kommer fra andre siden av elva" for å slippe å si homofil. Så fikk de en ny sjef på jobben som var homofil. Far var skeptisk, men etter noen måneder måtte han jo innrømme at homofile var jo hyggelige de også, og like ordentlige mennesker som alle oss andre. Og for øvrig den beste sjefen pappa har hatt.

Det hører også med til historien at denne sjefen egentlig var fra et veldig konservativt land lengre sør på kontinentet. Han flyttet til Norge på 70-tallet en gang for å kunne leve som han ville. I alle fall mer enn hjemme. For han "lånte" faktisk flere ganger min mor til å bli med på middager, vinkurs og andre mer offisielle sammenkomster, noe jobbrelatert, andre arrangert av ambassanden til hjemlandet hans. Han kunne ikke ta med partneren sin...

Forskjellen på pappas homofobi og Martins karrakteristikk av homofobi som synd, er at pappa sine holdninger bunnet ut i uvitenhet. Han hadde aldri egentlig snakket med noen homofile før han var over 45. Det var noe han ikke helt likte, uten at han helt kunne forklare hvorfor. I dag mobber vi han litt for hans tidligere steinalderholdninger, og pappa ler med og inrømmer at han var trangsynt og fordomsfull.

Martin sine holdninger er av en helt annen karrakter og kommer fra religion. "Jeg leker ikke Gud. Jeg snakker sannheten" skrev han i en kommentar. Det er ikke lett å diskutere med noen som sitter på "fasiten."

Desverre er det alt for mange som fordømmer homofile. Forhåpentligvis er det flest "pappa-homofobe" der ute. De er trangsynte, men påstår i alle fall ikke å representerer noen sannhet. De har heldigvis stor sansynlighet for å bli reorienterte om de kommer i kontakt med homofile. Sannhets-homofobe har derimot større sansynlighet for å skade sine medmennesker om de kommer i kontakt med homofile.

Og jeg aner virkelig ikke hva jeg kan gjøre med det. Ord fungerer i alle fall ikke. Dette sitatet er hentet fra Andreas sin kommentar ca 3/4 ned på siden til Tiqui: "Dine uttalelser viser meg at du er full av fordommer mot kristne. Vi er vant med å møte motgang, men heldigvis preller det av oss med Guds hjelp."

Den onde, ekle følelsen fra da jeg begynte å skrive er der fortsatt.