Én kveld på by:Larm

Det ble den ene kvelden på meg, nærmere bestemt fredag 9. februar. Gitte har også skrevet om opplevelsen. Og det var virkelig en opplevelse! Mest fordi jeg fikk sett innsiden av Dora, den store u-båtbunkersen som tyskerne bygde under krigen. I følge min far ligger det russiske krigsfanger inne i de tykke betongmurene. Foreløbig har jeg ikke søkt andre kilder for å få påstanden bekreftet eller avkreftet. Dora har frem til nå vært vage minner om en lang oppkjøring inn til en parkeringsplass, så noen lange kalde ganger, en bowlinghall og en håndballhall vi spilte en kamp eller en cup i på 80- tallet da jeg enda tilhørte J-8. Etter det har Dora ligget der som en kloss betong på mine Trondheimsbesøk, frem til fredag 9. februar 2007.

Før Svartlamon og Dora ble inntatt stiftet flere av oss bekjentskap med Rapunzel. Eller Ratzeputze i følge Gitte, som jeg egentlig tror er nærmere det ordentlige navnet. Bare Even har fasiten. Det er brennevin, type tysk, sterkt, smaker ingefær. Det ble et par ekstra slurker fordi det var så kaldt ute. Måtte jo varme oss før vi skulle ut. Også virket det heller ikke noe særlig, virket ufarlig, helt til jeg satt i taxien gjennom Midtbyen på vei til Øst.

Mens jeg ventet på at Rapunzel skulle gå sin vei sånn at jeg kunne kjøpe øl, rakk vi å se et par konserter. Raymond & Maria var det bandet som visst nok absolutt var verdt å få med seg. De var svenske og hadde noen fine sanger som var nynnbare og jeg flytta rundt på beina gjennom flere sanger. Mest fordi det var så sykt kaldt og kulda kom på en måte opp gjennom gulvet. Jentene i gjengen (det vil si vi to) var enige om at det var fin musikk, at de kunne synge og spille, men at det ikke var noe å hoppe i taket for. Gutta var frelste. De gliste fra øre til øre og var enige om at det var den beste konserten hittil og årsaken til det hele var at de to jentene som sang var så utrolig søte. Syns jeg ser for meg at jeg begrunner konsertpreferanse med utseende på vokalisten. "Jeg syns det var en fantastisk konsert fordi vokalisten var så fin!" Liksom. De ville sett rart på meg og ledd. Men de var utrolig søte der de sto på Svartlamon og gliste som fjortenåringer etter bandet var gått av.

Så gikk turen inn i mysteriebunkersen. Den bød på lange ganger, flere scener, bar, kun Telenor-dekning, og masse kjentfolk! Det mest overraskende var å møte på Guro. Vi var venninnner da vi gikk i 1.klasse på gymnaset. Etter det har vi nesten ikke sett hverandre. Også viste det seg at hun kjenner Ane, fra hvor husker jeg ikke. Ellers var det kjente ansikter fra Bergen og by:Larm i 2000. Lite land med enda mindre musikkbransje og sånt. Pål som jeg bodde med i Olav Kyrres gate for mange år siden var der også. Han ble jeg veldig glad for å møte igjen! Han viste stolt frem bilder av døtrene på mobilen og fisket frem et bånd til TikTak Festivalen på BrukBar sånn at jeg kunne henge med dit for kvelden var slutt på Dora.

Etter det var det fortsatt kaldt ute, jeg møtte gamle kjente og mindre kjente, Bergensfjes så klart, fikk vite at hele bransjen visstnok syns synd på Quart Festivalen etter at Hovefestivalen stakk av med alle folk og kontakter, drakk øl og ventet ute i kulda på nattbussen hjem.

Og jeg var enig med meg selv at det hadde vært en fin kveld.