Kva skjedde med "knep"?

"Knask eller knep" ropte ungene høyt i kor, gjeng etter gjeng. Fredagskvelden ble en treningsøkt i seg selv, det ringte på ustanselig fra kvart over fem til halv åtte. Vi hadde ikke husket på Halloween, huset var tomt for snop, og da vi kom på det så vi ikke helt vitsen i å dra til butikken for å subsidiere enda flere Karius og Baktuser. "Å, så fine dere er!" byttet jeg etter tredje besøk ut med "Å, så skumle dere ser ut!" Responsen fra ungene forandret seg ikke. De var like fornøyde med å se fine ut som skumle. Og de var fortsatt like smilende og fornøyde etter jeg hadde fortalt dem at det desverre var dårlig med knask å få, for vi hadde helt glemt av hele dagen siden vi ikke har noen unger selv. Ikke en gang etter jeg hadde presisert "da får det bli knep" var det noen av de som kom på å gjøre noe knepaktig. Det så faktisk ut som at tanken ikke hadde slått de i det hele tatt. De fniste og smilte like fint og viste frem gresskarbøtta full av knask og sa at det ikke gjorde noe, og fortalte om en nabo som først hadde gitt de noe sunt, en mandarin, så snop. "Hadetbra!"

Jeg føler meg nesten snytt. Hva er egentlig knep?

Min far åpnet døra et par ganger også, treninga gikk på omgang. Den ene gangen lukket han døra før ungene hadde kommet halvveis i "Knask" etter å ha sagt: "Nei, vi skal ikke ha noe!"